Sjøfrakt dekker et stort marked for logistikktjenester og frakt av post og forsendinger til Norge og verden forøvrig. Skips-frakten er nyttig fordi den kan frakte store kolli til havs, og det trenger ikke bare være fisk. Store containerskip går i faste ruter på de store hav, trygt styrt av dyktige kapteiner med lang erfaring.
Mange store selskaper, slik som Amazon og Alibaba har sjøfrakt som sine distribusjons-ruter, og flytter enorme mengder last hvert år. Vi snakker her om trillioner tonn gods. Vi har lenge tenkt på skipstransport som en bærekraftig løsning, men det er ikke før alle skipene går på elektriske batteri. Flere smarte løsninger har blitt lagt på bordet, og her skal vi se på noen av dem.
Bruk av enorme seil
For at et containerskip skal komme opp i fart, må det enormee krefter til. Noen av skipene veier 170000 tonn, slik som Emma Mærsk. De kan frakte 11000 TEU, en betegnelse som forteller hvor mange containere de kan ha i lasten.
Det skal sies at skipsfarten lenge har tenkt på løsninger som skulle redusere utslippene, uten videre støtte fra selskapene og myndighetene. Store seil har vært foreslått, slik at de kan stenge ned motorene ved full fart. Seilene er på 600m2 og kan dra skipene som flygende drager.
El-skip
Elektrifiserte skip er et naturlig steg i riktig retning. Men el-batterier på så store skip må være enorme. Det er heller ingen garanti for at batteriene holder så lange overfarter. Likevel vil man regne med at man kan spare tid når akselerasjonen øker i takt med utbygging av batteri for skipstrafikken.
Et stort problem med el-skip er at det må bygges en helt ny infrastruktur på alle havner. Nemlig store ladestasjoner som vil kreve enorme mengder strøm i nettverkene.
Det er anslått at denne utbedringen vil koste mellom 10-100 milliarder kroner bare i Norge. Har du ekstra penger på bok da kan du saktens investere i en bærekraftig framtid for skipstrafikken i Norge.
Laser
Man har i mange år visst om effekten av lasere. Disse måtte man ha plassert på satellitter og landemerker for å gi skipene ekstra fart når de skulle frakte gods over havstrekningene. Laser er et spennende verktøy, men om det vil se dagens lys er heller usikkert.
Dessuten er det vanskelig å si hvordan laser vil fungere når det blir uvær til havs. Disse ville ha krevd store speil som kunne styre og reflektere laserstrålene som måtte rettes inn på skipet.
Mekaniske løsninger
Man kan lett fantasere om helt andre metoder å flytte store skip på uten utslipp. En metode kunne være å plassere tredemøller i maskinrommet på et skip, og latt energien som skapes ved at tredemøllene blir iverksatt bli omdannet til bevegelsesenergi. Man ville ha trengt en enorm dynamo for formålet, men tanken er et spennende prosjekt. Det ville bety slutt på utslipp til havene, som faktisk er klodens største CO2 fanger sammen med skogene.
Kunne man ha engasjert en hyper-kjempe, en enorm sol altså, ville den kunne gitt elektrisitet til hele kloden. Faktisk stråler vår egen sol så mye energi som forbrukes på hele jorden i løpet av en dag. Hadde vi kunne innhentet og lagret all denne energien kunne mange av problemene vært løst.
Kanskje kan vi finne en teknologi som innhenter energien fra Canis Majoris en gang i fremtiden, men det er en helt annen sak.